Siste nytt
Nyhetsarkiv
Torsdagsgolfen 2009
Organisasjon 2009
Kjøp og salg
Klubben
Styret
Komiteer
Banen
Greenfee
Pro
Drivingrange
Shop
Medlemsskap
Grønt Kort
Nybegynnerkurs
Knøtte- og juniorgolf
Damegolf
Turneringer
Hall of Fame
Official Members Ranking
Fotoalbum
Lenker
HOVEDSPONSORER 2008
GOLFOHOLIKER?
Les denne utrolige historien fra Thor Arne Linder, men tenk deg om før du prøver det samme som han.
GOLFOHOLIKER?Tirsdag, 2 juni kl. 10.28.
Jeg våkner opp, spiser frokost og leser Rana Blad. Jeg føler meg faktisk mettet av golf etter 3 dager med golfskole og turnering den 4 dagen. Men situasjonen skal snart forandre seg! Jeg slår på datamaskinen og går rett til golfsiden.com, derifra til vår hjemmeside og deretter rett til narvik gk og skjomen golfbane. I dag er det reportasje i fra helgas turnering og ikke minst bilder fra golfbanen!! Dette får hjertet mitt til å slå litt raskere og jeg kjenner svetten piple fram i panna, for hvert minutt som nå går, kjenner jeg trangen til å spille skjomenbanen sterkere og sterkere. Så bestemmer jeg meg.
Kl er 11.12 og jeg ringer Tone (samboeren min). Hun forstår straks alvoret i situasjonen og gir meg grønt lys, ber meg kjøre forsiktig og ha en fin tur.
Jeg pakker det aller nødvendigste i en fart og nøyaktig kl 11.43 er jeg på vei til golfens svar på Anfield Road: Skjomen Golfbane.
På veien oppover er det mange tanker som svirrer rundt i huet mitt. Det er 9 år siden jeg første gang spilte skjomen. Var helt fersk og skulle delta i nord norsk mesterskap!! Fra første slag hadde Skjomenbanen overtaket på meg. Det toppet seg under første dag av NNM. De første 9 hullene hakket jeg meg rundt på en noenlunde anstendig måte. Men så sto jeg på hull, 10 og var endelig kommet til banens letteste hull. Et par 3 hull 120m langt og greenen ligger på ei øy midt uti skjomenelva. Bråkjekk la eg an og sendte ballen rett til høyre ned i det tørrlagte elveleie og imellom svære runde steiner. Jeg hadde fått den første alvorlige kjenning på den veldige alvorlige golfsykdommen som heter!!!! Jeg tør ikke engang å skrive dette ordet. Men ordet begynner på s og slutter med ing!!! Symptomer er et altfor hardt slag, ment å gå rett fram, men av helt uforståelige grunner skjener rett ut til høyre, gjerne med innlagt slice i tillegg. Jeg kaller dette slaget for sleivslag videre i denne historien. På dette hullet kan du i tillegg til hole in one ,salmon in one, få som jeg hadde fått: stone in one or more. Etter å ha skamslått ballen imellom stenene en stund hullet jeg omsider ut på slag nr 14!!! Resten av hullene ble selvsagt preget av dette og det var en svett og nervøs toro som omsider sto på hull 18 og grudde seg til å slå inn mot greenen der en urovekkende økende publikumsmasse hadde samlet seg. Tilfeldigvis kom Kai Henriksen gående forbi som tilskuer og stoppet opp for å se mitt utslag. De første 4 ballene spredte jeg til høyre og venstre langt inn i skog, elv og kratt. For hver ball mistet, hev kai en ny ball fra bagen min opp til meg på tee. Da han plukket opp ball 5, så han fortvilet på meg og sa forsiktig at dette var siste ballen jeg hadde igjen!! Ok, på tide med ny strategi, slå roligere og få ballen i spill. Med en kjempedøff slo jeg min siste ball rett i vannet foran tee! Dermed måtte jeg prøve å finne noen av de andre ballene. Omsider fant jeg min første ball og en god del andre baller og showet kunne fortsette. Jeg fikk den ut av skogen, men rett i fairwaybunkeren ca 160 meter fra flagget. Her gikk jeg for gull, sendte halve bunkeren og ball ca 3 meter opp og fram så vidt inn på fairway .Kunne ikke feige ut nå, plukket opp 4 jernet og siktet på flagget. Men jaggu dukket ikke disse sleivslagene opp igjen. Slo 3-4 praktfulle eksemplarer av sleivslag rett ut mot ei hytte som sto oppe på høyresiden et stykke inn i skogen. Ryktet sier at ingen har sett noen bo i den hytta siden august 2000. Etter noen showslag til, hullet jeg ut på nøyaktig 18 slag!!
.
Siden den gang har jeg hatt et brennende ønske om å ta hevn over golfbanen, har aldri vært i nærheten av å forsvare hcp mitt verken under trening eller konkuransse. Men nå er jeg atter en gang på vei for å få revansje.
Det er tirsdag 2 juni kl 17.14 og som vanlig stopper jeg i coopen i Ballangen for å handle mat og drikke. Jeg passerer ølhyllene et par ganger før jeg tar mot til meg og legger en boks carlsberg i kurven i fall jeg får tatt hevn. Jeg føler skjomenbanen registrerer dette kjøpet og gjør seg klar for en hjertelig velkomst!!
Kl 17.54 ser jeg skjomenbrua. Dette er et spesielt øyeblikk når vi kjører til skjomen. Det er emosjonelt og i hvert fall jeg får en liten klump i halsen.
Så et lite stykke inn mot skjomen er det full stopp. Det er bilberging og blir stående ca 1,5 time. Er det skjomenbanen som spøker eller?? Lover ikke godt. Heldigvis har jeg golfspill på mobilen og får tiden til å gå.
Kl 19. 38 er jeg endelig framme. Sjekker inn på rommet, kjøper pegger og golfhanske, stresser fram og tilbake og endelig står jeg på første tee. Har hele banen for meg selv, det er vindstille og oppholdsvær. Jeg må være verdens heldigste mann akkurat nå. . Før jeg slår ut får jeg melding fra richard som ber om direkteoverføring av runden. Vi sender score direkte fra mobil til pc hjemme. (wegolf.no)
Det er tirsdag 2 juni kl 20.12 og runde nr.1 er i gang. Jeg slår en 7 wood rett mot skogen på høyre side og skjomenbanen har tatt første stikk). Men så skjer det stikk motsatte av det vanlige på denne banen. Jeg spiller praktfull golf og etter 6 hull er jeg bare 1 over par,( boogie på hull nr 1). Ikke ett vondt ord om vår flotte hjemmebane, men det er noe ekstra å dælje til med wooder både fra tee og fairway.
Men så kommer hull 7. Full av selvtillit drar jeg opp driveren, sikter på høyre dogleg og drar til. Til å begynne med ser det bra ut, men som en laserstyrt missil går ballen rett mot den ytterste furua i dogleggen, treffer klokkerent og med den umiskjennelige klukk lyden stikker ballen rett til høyre og langt inn i skogen. Dette med klukk er noe spesielt med skjomenbanen. Når det er NNM er lyden så påtagelig og ofte at hjelm med hørselvern burde vært utlevert på start som lokal regel!!
Etter hvert blir det en trippelbogey på hull 7og jeg aner ugler i mosen. Hull 8 og 9 blir en bogey og dobbelbogey. Så står jeg på mye omtalte hull 10. Kjenner sleivslaget pirrer i hele kroppen, men holder hodet klart og legger ballen en halvmeter fra flagget og senker putten for en birdie!!! 12 slag bedre enn august 2000. Jippi, hevn nr 1 gjennomført. Resten av hullene går som en drøm, går siste 9 2 over par og allerede på hull 16 er buffersone innen rekkevidde og nøyaktig 23.01 huller jeg ut hull 18. Richard som har hatt det spennende foran pceen, melder at runden er registrert på golfboks og med 39 poeng blir det jaggu meg nedskrivning på norges vanskeligste 18 hullsbane. Hevnen er søt og carlsbergen har aldri smakt bedre. Etter en halvtimes pause er det på an igjen.
Det er tirsdag 2 juni kl 23.38 og runde 2 er i gang.
Bråkjekk og arrogant får jeg direkte svar fra skjomenbanen som jekker meg ned litt med en for så vidt ok 89 runde, 3 ganger klukk pluss 1 gang i vann og noen dårlige køllevalg koster mye slag. Når jeg går i fra green 18 er kl 2.45 og det er blitt onsdag 3 juni.
Fornuften nå er natti natti, men en mystisk kraft drar mot utgangsdøren og opp mot første tee!!
Det er onsdag 3 juni kl 03.16 og runde 3 er i gang!!
Denne runden er jeg mer ydmyk og får til en bra runde på 85 slag, 35 poeng og i buffersonen. Men det er den lange veien opp mot hull 14 jeg får første illevarslende tegn på at jeg tross alt er laget av kjøtt og blod. Plutselig kjenner jeg det verker både her og der og tar meg selv i at jeg går litt vaggende, vralter av gårde som donald duck. Men har jo bare 5 hull igjen og med litt søvn så er jeg pigg igjen.
Kl 6.04 går jeg utslitt men fornøyd av green 18.
Det er onsdag 3 juni kl 06.25!! jeg har ikke lyst til å legge meg, men veldig motvillig innser jeg mine begrensinger og legger meg under dyna. Kroppen er i helspenn og det tar lang tid før jeg sovner. Til slutt prøver jeg å telle furutrær og antall klukk klukker. Dette hjelper og omsider sovner jeg ca kl 07.45.
Det er onsdag 3 juni kl 11.10 og jeg er lysvåken. Men det er bare i hodet. Første forsøk på å komme seg ut av senga går dårlig, er stokk stiv og må ta tak i bordet ved siden av senga for på komme meg opp i sittende stilling. Stabler meg opp på beina og vralter av gårde til toalettet. Vralter tilbake og får så vidt på meg klærne og golfskoa. Spiser 4 beger skogsbæryoghurt drikker litt og beveger meg opp på første tee.
Det er onsdag 3 juni kl 11.58 og runde 4 er i gang.
Denne runden er preget av dårlig kombinasjon hode/kropp men på et merkelig vis får jeg til en 88 runde og godkjent. Men kroppen begynner virkelig å si ifra at dette er på grense av menneskelig tåleevne!!!
Kl 14.24 går jeg av greenen. Det er folk i og utenfor klubbhuset!! Jeg prøver å gå tilnærmet normalt og skjuler føttene litt bakom golfvogna. Kommer meg på rommet og segner om på senga. Her ligger jeg og planlegger en dusj og så komme seg hjem. Men det er noe merkelig med Skjomen. Min siste noenlunde intakte hjernecelle hvisker meg i øret: du klarer en runde til, en runde til. Okei hører jeg meg selv si, sjekker at ingen går ut på banen rett foran eller bak meg, stabler meg på bena og vagger opp mot første tee.
Det er onsdag 3 juni kl 15.04 og runde 5 er i gang!!!
Hvorfor jeg startet på 5 runde får vi vel aldri et fornuftig svar på. Donald Duck gåingen tiltar for vært steg. Har gnagsår under føttene,armene og i rompa. Prøver å gå midt inni trusa men det nytter ikke. Heldigvis er det fortsatt ingen andre på banen. Blir svimmel hver gang jeg bøyer meg ned for å ta opp ballen fra hullet. Det går trill rundt opp i topplokket. Prøvde å sette meg på huk for å ta opp ballen men kom jeg meg nesten ikke opp på bena igjen!!
Men utrolig nok ble dette min beste runde spillemessig sett. Jeg måtte konsentrere meg fryktelig mye og lenge foran og under hvert slag. Det knaket i alle ledd i hele svingen og jeg ventet bare på katastrofen hele tiden. Men den kom ikke før utslaget på hull 18 som ble litt skjev til høyre.
Etter hvert som runden ble bedre og bedre konset jeg enda mer og dette hjalp tydeligvis. Kl 17.45 gikk jeg av greenen hull 18.
81 slag og 39 poeng igjen, var bare helt utrolig og for en stakket stund glemte jeg alle smertene.Men tro meg, jeg tror ikke nå at jeg har knekt koden på denne fantastiske banen. Neste gang kan banen ta en grusom hevn!!
90 hull, 424 slag på 23,5 timer må da vel nesten være verdensrekord, he he.
Hilsen golfoholikern thor arne linder
Tilbake
| Polarsirkelen Golf • Postboks 328, Vika • N-8601 Mo i Rana post@polarsirkelengolf.no |
 |